Med eventyrlig musikk a-la Disney, og fantastiske grafiske elementer, skapes det en totalopplevelse som er beundringsverdig.

Du kan oppleve historie, kultur, musikk, teater, film, kunst, visjoner, design og annet. For mange er nok drikkestasjonen et høydepunkt. Her presenteres det drikke fra hele verden. Alle kan smake de ulike sortene fra dispensere.

Vi reiste rundt i USA i julen og bodde på mange ulike steder. Med barnevogn ble det masse heiskjøring, også på handlesenter, flyplasser og andre steder med flere etasjer.

Jeg ble dermed en erfaren heiskjører, og en erfaren trykke-på-feil-knapp-i-heisen. På flyplassen i Atlanta fyrte jeg igang alarmen. I farten valgte jeg den mest logiske knappen for å kjøre heisen en etasje opp. Det var alarmknappen.

På et hotell i Orlando var det laget et ikon/ symbol foran hver etasjeknapp inne i heisen. Dette ikonen så klikkbart ut – men det var det ikke. Feltet ved siden av så ikke klikkbart ut – men det var det. Dette var lite intuitivt og ikke rent lite irriterende.

USA er et stort land, og det forunder meg ikke om det finnes faste stillinger som heisknappdesigner. Disse må i så fall sendes på brukertestkurs med det samme. Bildet under er en illustrasjon og viser et gjennomsnittspanel.

Dette er spesielt merkelig når det gjelder de såkalte premiummerkene. BMW har lansert en 90 hestekrefters dieselmotor i den kompakte 116dLE. Denne skal ifølge forhandler selge meget bra. Årsaken er at mange vil ha BMW-logo på panser og hekk, men betale minst mulig. Det vil si at de sparer penger på å velge en motorsvak utgave. Denne setter de gjerne på en sportspakke, og vips har den en bil som ser fresh og sporty ut. Før i tiden ble dette kalt “får i ulveklær”.

Nå er Volvo på banen med en 1,6 liters dieselmotor i den store familiebilen V70. Denne yten beskjedne 109 hk. Det er mindre enn en gammel 240. Utgaven kalles DrivE og tilbys med luksuspakken Summum til redusert pris. Ved å velge Volvo V70 1.6d får bilkjøperen en bil som ser dyr og flott ut. Når motoren er hentet fra Peugeot 307 (PSA) forstår vi at fartsressursene ikke er all verden. V70 1.6d er ikke en “får i ulveklær” men en “får i Armani”. Naboen ser ikke forskjell på en V70 med 109 hester til 350 000 kroner og en V70 med 185 hester, automatgir og firehjulstrekk til 700 000 kroner.

En dag så vi en reklame for et Apple-produkt på et handlesenter. Da sier lille Filip: “Pappa, vet du hvorfor Mac har eple”? Jeg svarer “nei” og venter spent på svaret. “Slik at alle skal kjenne den igjen vel” var svaret. De små vet mer om merkevarebygging enn mange voksne!

Danskene ligger gjerne et hestehode foran oss nordmenn på enkelte områder innen design og kommunikasjon, men når det kommer til brukervennlighet ligger de om mulig en hel hestekropp foran oss.

Jeg leser med glede Webmagasinet, og i utgave nummer 3/ 2009 skriver seniorkonsulent Nina Furu om “Den nye brukervennligheten”. Den nye brukervennligheten er slettes ikke ny, men endelig er den landet på norsk jord. Kort fortalt handler den nye brukervennligheten om å ta hensyn til bedriftens egen mål. Min første tanke var ”what?!”, vil det si at rådgivere innen norsk webkommunikasjon ikke har visst om dette tidligere?

Mål er et eget fag, obligatorisk på de fleste danske universiteter som utdanner IT- og kommunikasjonshoder. Det er grunnleggende at vi starter et webprosjekt med en målanalyse og en måldefinisjon. Uten mål vet vi ikke hva vi skal strekke oss etter. Vi vet ikke hvorfor bedriften vil på nettet eller hva de vil der. Målgruppeanalyse er obligatorisk. Hvem er bedriftens målgruppe? Er målgruppen den samme på nettet som ved tradisjonell markedsføring? Hva er målgruppens behov for informasjon og hva slags innhold vil være relevant? Dette er spørsmål som er essensielle når webprosjekter skal lykkes.

Nina Furu har gjort en fantastisk jobb med å gjøre webkommunikasjon kjent og folkelig. Hun blir sett på som en webguru, men har nok et stykke igjen til Donald Normann, Steve Krug og dansk-amerikaneren Jakob Nielsen.

Tradisjonelt har en merkevare blitt styrket av en lang historie. Dette har skapt en slags loyalitet som igjen har dannet grunnlaget for en høyere pris.

Virksomheter som ikke har en lang historie tar dette gjerne igjen ved å fokusere på sitt verdigrunnlag. Vi kan lese om deres misjon, visjon og målet om å bli markedsledende. Veldig ofte er det de samme tingene vi leser, og disse verdiene er nærmest selvfølgeligheter. Noen ganger savner jeg en god historie som forteller noe mer om virksomheten, hva virksomheten har opplevd.

Historie kan fortelles via en historie. Virksomheten behøver ikke vær grunnlagt i 1909 for å ha en historie som er verdt å fortelle. Ferske bedrifter er gjerne innovative, men hvordan kan dette flettes sammen med historie? Jo, innovasjonen kan fortelles via en historie. Historien spres og blir en del av den moderne virksomhetens historie. Historien kan skrives, leses, kommenteres, snakkes om og spres. I neste omgang er det ikke utenkelig at virksomheten og de ansatte vil overgå seg selv og skape ny eller mer historie.

Historien må være sann og forankret med navn og datoer. Det finnes gode fortellinger i de aller fleste virksomheter, men de er ikke alltid så enkle å spore opp. Gode fortellinger inneholder gjerne et problem eller en konflikt. De tar utgangspunkt i en eller få personer, ikke hele virksomheten.

Du skal ikke fortelle usannheter, men litt pynting er lov når du skal fortelle en god fortelling. Slik kan det bli historie av.

Et sted jeg gjerne vil ha fri tilgang på nett er flyplasser. Det er alltid noe som skal sjekkes på nettet, enten det er e-mail eller rutetider for videre transport. I tillegg har jeg nesten alltid god tid fra ankomst flyplass til avreise fly. Skal jeg surfe på nettet i denne tidsperioden må jeg betale penger.

Vi betaler selvsagt for å kunne bruke internett hjemme også, men for dem som bor vegg-i-vegg med naboen er det strengt tatt ikke nødvendig med eget abonnement. Jeg bor i rekkehus og får inn nettet til minst fem naboer. En eller to tilganger er alltid åpne. Likevel har jeg selvsagt eget abonnement.

På flyet mellom Orlando og Atlanta annonseres det masse for ”gogo inflight internet”, trådløst nett om bord på flyet. Noen av passasjerene sitter med sine laptopper på fanget og surfer på nettet. En kar bestiller leiebil, en annen sjekker Facebook.

På billige hoteller, spesielt i USA, er internett gratis. På dyrere hoteller må du betale for internett. Wi-Fi trådløst nett finnes nesten over alt.

Er internett egentlig luksus i dag?

Metoder vil bli beskrevet senere